Fra vugge til grav - fra grav til vugge
Man skulle gjerne tro at jeg kjøpte min første caps for mine egne lommepenger. Jeg husker det som det var i går da min bestefar på godt over femti år den gangen, spanderte på meg en knallrosa caps med glitter og glam. I tillegg kjøpte han seg en blå caps med Batman-symbolet i front og satte den på snei. Hvorfor ville en mann langt over middelalderen være som barnebarnet sitt? Burde ikke de gå med flosshatt, stokk og med nesa i sky for så å riste på hodet av dagens unge kledning og språk?
På 90-tallet fikk jeg min første forelskelse i en eldre mann. Jeg var bare barnet, og han var en godt voksen mann med skjeggvekst og alt. Han var far til min skolekamerat og entret skolegården hver dag nøyaktig til samme tid, kl 15:00 for å plukke opp sønnen sin. Han gikk med caps og en slitt t-skjorte. Bak denne mannen, kom min far iført dressjakke, slips og nypussa sko. Ja, han mangla bare 17.mai sløyfa planta på brystet, så var han klar for å gå i tog, skulle man tro. Problemet var at det var ikke 17.mai. Jeg gremtes, husker jeg. Hvorfor kunne ikke min far være like "kul og hip" som han mannen I front? Jeg overførte mannen i en samtale med sønnen sin. "Yo, kis, skal vi dra på Mac`ern å få flerra i oss en burger eller?" Etterfulgt fikk jeg beskjed av min far at mor hadde laga hjemmelaga lapskaus til hele familien. Hurra!
Per dags dato er jeg glad for at min far ikke var kledd som en boms. Jeg mener, han er jo en velutdannet kar i sin beste alder, ikke en uteligger hentet fra Vesten.
Språket og væremåten til den eldre generasjonen er todelt. Vi har de som nettopp har kommet hjem fra en behagelig spasertur i rosehagen, etterfulgt av små sipper fra deres portvin, årgang 1928, som hevdes å være en god årgang fra Cherlaoupe distriktet i Frankrike. Så har vi den andre parten, (gjerne pensjonister, de versteste av de verste), som strengt tatt kan betraktes som en rase for seg selv. Damer godt over sytti år som farger de få hårtustene de har igjen på toppen av hodet til en sprek lillafarge og fører en konversjon til sin medsøster i en babelsk forvirring kun de selv og dagens unge forstår. Mannen til dette kvinnemennesket har nettopp kjøpt seg en rød cabriolet, 2007 modell vel og merke. Volumet er høyere og mer gnålete enn talene til Siv Jensen. Snakk om å være i midtlivskrisa, det ultimale radarparet!
Platon sa: "Vi kan enkelt tilgi et barn at det er redd for mørket. Tragedien er at det finnes voksne menn som er redd for dagslyset". Det er på tide at den eldre generasjonen ser alderdommen i møtet. Livet er ikke så forbaska mørkt. Prøv å se Pompel og Pilt eller Hufsa fra Mummidalen så skal jeg vise dem frykt.
I fjor hadde jeg ei lærerinne som underviste i samfunnsfag. Hun var som eldre flest, surret mye og hadde utseendet til en inntørka rosin som man skulle tro hadde levd alle sine år i tørreste Sahara. Jeg husker hun spurte klassen hver fredag om hva planene var, om vi skulle ut å drive dank, rølpefylla eller bare ?slægen? hjemme som hun godt sa. Formålet hennes til denne undersøkelsen var for at hun ville sette seg selv i ungdommen sitt perspektiv. ?Hvem var den kommende generasjonen?, undret hun. Koselig det altså, ikke misforstå, men det holder med at sjølingene spør meg ut hver bidra kveld om hvor jeg har tenkt meg bare jeg viser åndedraget mitt ut av døra.
Å gå i kirken gjør deg ikke til en kristen. Å gå i garasjen gjør deg ikke til en bil. En gammel og utslitt sjel som oppfører seg som en loppe på hunden, gir deg ikke heller ungdommen tilbake. Syntes å huske at det var den eldre generasjonen som var de bevisste og smarte, jeg...? Tror det er bare å gi opp håpet om å finne en mann med stokk og flosshatt og innse at jeg vil ende opp med en lurvete mann med caps.
